News
Endelig er Def Leppard tilgjengelig digitalt
Det har tatt mange år for avtalen å komme på plass, men i dag er ENDELIG den store Def Leppard-katalogen tilgjengelig i Spotify, Tidal, Apple Music og andre steder som streamer musikk.
Sammen med band som Saxon, Iron Maiden, Girlschool og Motörhead sto Def Leppard i bresjen for den såkalte nye bølgen av britiske heavy metal-band, men har inntil nå vært det eneste – og det største – av disse som ikke har tillatt streaming av musikken sin. De aktuelle bandene ble etablert i siste halvdel av 70-årene, men punken tok da all oppmerksomhet.
Men da Def Leppard debuterte i 1980 med albumet On Through The Night signaliserte de sammen med blant annet Motörheads Ace Of Spades og Iron Maidens selvtitulerte debutalbum at det var lov å ha det gøy igjen med pur rock’n’roll. Kall det gjerne en motvekt til datidens new wave og postpunk, av mange betraktet som selvhøytidelige og sørgelige saker. Def Leppard var omtrent så langt unna Joy Division eller The Fall som det var mulig å komme. Gitarøset som møter deg i åpningslåta «Rock Brigade» er en langfinger midt i fleisen på den melakolske og depressive rocken mange samtidige engelskmenn drev med. En ny ære var kommet.
Vokalist Joe Elliott, gitaristene Pete Willis og Steve Clark og bassist Rick Savage hadde vært med fra den spede starten i industribyen Sheffield i 1977. Trommeslageren Tony Kenning ble erstattet av Rick Allen allerede i 1978 og ble senere kjent som den enarmede trommeslager etter å ha måttet amputere sin venstre arm i 1985. Han er fremdeles trommeslager i Def Leppard – som om ingenting skulle skjedd.
Det var tidlig nyttårsaften 1984 at Allen og kjæresten var involvert i en bilulykke. Kortversjonen er at han mistet kontroll over bilen under en forbikjøring, måkte gjennom et steingjerde og inn på et jorde der han ble slengt ut av bilen og armen ble revet av. Legene fikk sydd den på igjen, men en infeksjon gjorde at de måtte amputere den en gang for alle. Ved hjelp av et avansert set-up med elektroniske pedaler for venstrefoten spiller han alt han tidligere brukte den venstre armen til, og han er rangert på syvende plass over tidenes trommeslagere på nettstedet Gigwise.
De dramatiske begivenhetene lå et stykke frem i tid da Def Leppard ga ut sin andre plate High ‘n’ Dry i 1981. Her tok produsenten Robert John «Mutt» Lange over ansvaret for å ratte lyden for bandet, og med 1983-albumet Pyromania, deres tredje, eksploderte det virkelig for Def Leppard. Nå var Pete Willis byttet ut med Phil Collen på gitar, og soundet var mer distinkt. «Mutt» Lange som fra før var kjent for sitt arbeid med AC/DC perfeksjonerte et eget Def Leppard-sound som virkelig traff blink med låter som «Photograph» og «Rock Of Ages». Platen solgte i hele ti millioner eksemplarer i USA alene, så om du av en eller annen grunn ikke selv setter full pris på at den nå er tilgjengelig digitalt kan du i det minste forestille deg hvordan det er for noen millioner amerikanere.
At et band fra lille Sheffield skulle bli monsterstore i USA mens hjemlandet (og stort sett også resten av verden) ikke hørte etter på samme måte kan muligens oppfattes som oppsiktsvekkende. Det betyr ikke at bandet var uten publikum hjemme i England, men det var amerikanerne som virkelig tok imot bandets musikk med åpne armer. I 1987 ble den situasjonen kraftig endret.
Fire år senere kom nemlig Hysteria. Albumet som ble anført av singlen «Animal» gjorde Def Leppard til superstjerner over hele verden og har til nå solgt i noe sånt som 25 millioner eksemplarer. Platen inneholdt hele syv hitsingler, blant dem «Pour Some Sugar On Me», «Armageddon It» og «Love Bites». Hele albumet er spekket med gromlyd og viser enda tydeligere enn før «Mutt» Langes magiske touch. Som hitprodusent er det ikke mange innen sjangeren som kan matche ham.
Både Pyromania og Hysteria er udiskutable klassikere innen den delen av rocken som ikke tar seg selv veldig høytidelig. De er proppfulle av umiddelbart gjenkjennelige låter. Til tross for det enorme platesalget er det i dag mange som har pakket vekk eller kvittet seg med gamle CD- og LP-plater, så at de omsider kan nytes digitalt er en gladnyhet omtrent på linje med fred på jord for enkelte.
Adrenalize, Def Leppards femte album, ble først utgitt i 1992, året etter at gitarist Steve Clark døde som følge av alkoholforgiftning. Vivian Campbell hadde tatt over Clarks oppgaver og delte gitarjobben med Phil Collen, noe han gjør fortsatt. Selv om suksessen må kunne kalles dalende etter Adrenalize (som var den siste platen produsert av «Mutt» Lange) har besetningen vært stabil hele veien. Kvintetten som fra 1992 og frem til i dag har bestått av Elliot, Collen, Campbell, Savage og Allen har utgitt ytterligere seks album; Slang (1996), Euphoria (1999), X (2002), Yeah! (2006), Songs From The Sparkle Lounge (2008) og Def Leppard (2015). Sistnevnte er bandets første utenfor Universal Music, og alle er fra i dag tilgjengelige digitalt. Det betyr at vi nå kan velte oss i en katalog full av både etablerte klassikere og skjulte perler.
Så altså, skru opp lyden på full guffe og smil fra øre til øre. Det gjør jeg!
Erik Valebrokk (erikvalebrokk.no), januar 2018
