Rush

Fans av det kanadiske tremannslaget RUSH har mye å glede seg over i 2015. Spesielt de som savner dem på vinyl. For nå reutgis alle deres Mercury album på LP – samtidig som de nye miksene også er tilgjengelig til nedlasting og som Blue-Ray pure audio. Rush har vunnet mange venner i Norge og interessen for deres gamle album fra 70- og 80-tallet later aldri til å ta slutt.

Rush var et band som for alvor albuet seg inn i livet til oss litt tilårskomne fans av prog og tungrock med sin fjerde plate ”2112” i 1976. Men da hadde de allerede altså tre album bak seg. Gitaristen ALEX LIFESON samt bassist/vokalist GEDDY LEE (som senere også har bidratt med mye keyboards og synth) har vært til stede hele veien siden de debuterte, mens trommeslageren og tekstforfatteren NEIL PEART har vært med siden andrealbumet ”Fly by night”. Den store suksessen til Rush skyldes kanskje først og fremst at de har bygget opp sin store beundrerskare sakte, men sikkert over svært lang tid. De nektet å tilpasse seg noen som helst andre enn seg selv og har vunnet mye respekt på nettopp det. De fulgte ingen trender – tvertimot gikk de ofte på tvers av dem. Det kunne fort torpedert karrieren etter de tre første LP’ene (”Rush”, ”Fly by night” og ”Caress of steel”) som opplevde begrenset salg.

Før den fjerde platen var presset stort. De visste at dette var vinn eller forsvinn. Plateselskapet gjorde det klart at det var nå eller aldri. Året var 1976 og enklere former for rock hadde tatt over mye av markedet. Mange trodde nok Rush skulle bukke under for presset og tilpasse seg. Langtifra – bandet holdt seg til det de visste de kunne. Men i sterkt forbedret form. ”2112” (som leserne av magasinet Rolling Stone nylig kåret til tidenes nest beste progplate) var musikalsk ambisiøst, men også fylt av sterke komposisjoner som i ettertid nesten har definert bandet for mange livslange fans. På 70-tallet ble Rush synonymt med hardtslående prog med sterke temaer og tekster som kalte på lytternes oppmerksomhet og fantasi. Ikke for dem en verden med sex, drugs og rock and roll. Belønningen for gjentatt lytting var stor for de faste platekjøperne.

Undertegnede oppdaget dem som 21-åring i 1977. En dag i platebutikken kom jeg over en plate som het ”A farewell to kings” – et helt nytt Rush-album. Jeg hadde hørt lite av dem, men nok til å pirre nysgjerrigheten. Penger til platekjøp var begrenset – kun nok til ET album i en tid da det var mye flott å velge mellom. Jeg tok sjansen og kom hjem med ”A farewell to kings”. Det som sementerte mitt livslange forhold til bandet var sangen ”Xanadu”. Her var alt hardrockeren i meg likte. Fete riff, tekster som utfordret og musikk skapt med øre for detaljer, samtidig som det swingte – til tross for tidvis ganske utfordrende rytmiske krumspring. Platen inneholdt til og med en liten hit i sangen ”Closer to the heart” – til dags dato en publikumsfavoritt under bandets konserter. Apropos konserter: I 1979 besøkte Rush Norge for aller første gang. I mai det året spilte de på Chateau Neuf i Oslo. En konsert der repertoaret hovedsaklig var hentet fra live-albumet ”All the world’s a stage”, ”A farewell to kings” og nylig utgitte ”Hemispheres”. Bandet var fortsatt nokså ukjent her til lands og benkeradene nokså glissent besatt. Men for de som var der var opplevelsen overveldende.

I 1980 kom det sterke albumet ”Permanent waves” og i 1981 kom platen de fleste i ettertid regner som deres aller beste. Det het ”Moving pictures” og ble fremført i sin helhet under en turné for bare få år siden. Et album totalt uten dødpunkter – og som stadig anbefales de som ønsker hardtslående rock som tar deg til et musikalsk landskap ingen andre band kan vise maken til. Det ble fulgt opp av live-albumet ”Exit stage left”, som på mange måter oppsummerte en epoke i bandets karriere. Året etter senere skiftet de ut deler av den musikalske oppskriften. Albumet ”Signals” var noe mer preget av tangetsinstrumenter og synth, levert av Geddy Lee. Diskusjonene gikk høylytt om det ”nye” Rush. Musikken var fortsatt flott, men krevde tilpasningsvilje og mer vidsyn av gruppens fans. Men i dag står denne også fjellstøtt. Man aksepterte at et forhold til Rush alltid ville være på bandets betingelser og ikke på publikums. Utfodringen var større, men belønningen det samme. Dette har man vent seg til gjennom årene. Siden den gangen har bandet til en viss grad returnert til røttene, men alltid med en fot i nåtiden. De har også vært gjennom både personlige tragedier og musikalske endringer. I 2007 spilte de igjen i Norge – denne gangen for et betydelig større publikum i Oslo Spektrum. Og de har skiftet plateselskap flere ganger.

Men selve arvesølvet til Rush er definitivt albumene de utga i den tiden de var tilknyttet Mercury Records – hvilket bandet selv anerkjenner og spiller veldig mye fra på scenen den dag i dag. Disse platene relanseres altså i turn og orden på vinyl i 2015 under den internasjonale kampanjen ”12 Months Of Rush”. Og har du fortsatt ikke oppdaget Rush’ verden er det sannelig på tide…

– Thor-Rune Haugen