Alison Krauss – Windy City

Alison Krauss har en veldig spesiell posisjon i amerikansk musikkliv. Det faktum at hun har vunnet tjuesju Grammys er bare den formelle bekreftelsen på denne posisjonen.

Plateutgivelsene hennes er definitivt begivenheter som vekker betydelig oppsikt, akkurat nå har Alison Krauss første soloplate på atten år, Windy City, gått rett til førsteplass på Billboards countryliste. Det på tross av at Windy City på ingen måte likner på det som oppfattes som kontemporær, radiovennlig countrymusikk. Isteden er de ti sangene som utgjør albumet et bevisst nostalgisk tilbakeblikk på sanger fra countryhistorien som har gjort et uutslettelig inntrykk på sangerinnen og felespilleren under hennes oppvekst og modning som bluegrassmusiker ekstraordinær.

Hør eller kjøp “Windy City” her:

Hun begynte å spille som tiåring hjemme i Decateur, Illinois og gjorde sine første innspillinger som fjortenåring. Den første plata Alison spilte på het Different Strokes og ble laget sammen med broren, bassisten Viktor Krauss. Den inneholdt tradisjonelle bluegrass felekomposisjoner. I 1987 kom den første plata under Alisons eget navn, Too late to Cry. Alison var fortsatt bare 16!  To år senere ble hun invitert til å bli med i bluegrassbandet Union Station, et ensemble bestående av noen av de ypperste, unge musikerne i bluegrassfeltet.

Allerede samme året kom den første plate med Alison Krauss and Union Station, Two highways, bl.a. inneholdende en versjon av Gregg Allmans klassiker «Midnight Rider». Alison fikk sin første Grammy med sangen «I´ve got that old feeling», fra albumet med samme navn i 1991. Den neste plata med Alison Krauss & Union Station, Every time you said goodbye, utgitt i 1992, vant Grammy-prisen for beste bluegrassalbum. Derfra vekslet Alison på å utgi soloplater og innspillinger med Union Station, som hun altså snart har spilt med i tretti år. På tross av at hun bare er 45.

I 2000 var Alison med på soundtracket til Cohen-brødrene-filmen O Brother where art thou?, en komedie satt i depresjonstida i sørstatene i USA. Soundtracket til filmen, som hadde George Clooney i hovedrollen som en fange på rømmen, ble et fenomen i musikkbransjen og solgte oppunder ti millioner eksemplarer. Vesentlig for dette gigantsalget var de tre sangene som Alison Krauss sang, «Down in the river to pray», «I´ll fly away» (sammen med Gillian Welch) og «Didn´t leave nobody but my baby» (sammen med Welch og Emmylou Harris).

Soundtracket inneholdt også sangen «Man of constant sorrow», der Alisons partner i Union Station, Dan Tyminskis stemme erstattet Clooney sin. Suksessen til O Brother where art thou? skapte en betydelig oppsving i interessen for bluegrassmusikken over hele verden og førte til at Alison Krauss & Union Station ble sjangerens største artister, med millionsalg og store turnéer.

I 2007 kom den overraskende plata Raising Sand, et album som Alison laget sammen med den tidligere Led Zeppelin-sangeren Robert Plant, produsert av den meriterte produsenten T Bone Burnett. Albumet fikk strålende mottakelse av kritikerne og solgte stort på verdensbasis, ikke minst i Norge. Det er grunn til oppfatte Raising Sand som en av de siste storselgerne i æraen av fysiske plateutgivelser.

Året etter kom Alison Krauss til Norge for første gang, sammen med Robert Plant og et T Bone Burnett-ledet band og spilte bejublede konserter i Oslo og Bergen. I kjølvannet av det som så langt er Allison Krauss & Union Stations siste studioplate, Paper Airplanes (2011), kom ensemblet til Norge for sin første egne konsert. Den fant sted i Holmenkollen i Oslo, under festivalen Kollen, der Alison Krauss & Union Station opplevde å spille føre Kiss!

Windy City er en plate som Alison Krauss og produsenten, Buddy Cannon, har jobbet med i fire år. Cannon er en av Nashvilles mest respekterte produsenter som har vært med å skape storselgere for countrystjernen Kenny Chesney, og vesentlige plater for bl.a. Willie Nelson, George Jones og Merle Haggard. Cannon er også låtskriver, med flere hits på CVen. En av sangene hans, en hit for Vern Gosdin i 1981, «Dream of me», er en av høydepunktene på et plate som blander evergreens som «Gentle on my mind», skrevet av John Hartford, en giganthit for Glen Campbell, «You don´t know me» av Cindy Walker og Eddy Arnold, en hit for Arnold og mer obskure sanger fra bl.a. Willie Nelson og Roger Miller.

Et stort antall musikere er med på platen, inkludert strykere og harmonisangere som Hank Williams jr, Jamey Johnson, Susanna og Sidney Cox, fra bluegrassbandet The Cox Family, som Krauss har gitt plate med tidligere. Resultatet er en unik blanding av klassisk country, «countrypolitan» som den ble kalt på 1960-tallet, og nennsom bruk av Alisons bluegrassrøtter. Aller mest er Windy City en overlegen oppvisning for den enestående sangeren som Alison Krauss er.

– Tom Skjeklesæther, Mars 2017.