Marvin Gaye – veien til legendestatus

Når LP-boksen Marvin Gaye Vol. 1 – 1961 – 1965 nå utgis får vi første bit av puslespillet som blir til er en av tidenes aller største soulsangere, kanskje til og med den største av dem alle.

Marvin Gaye er så å si alltid med på tidenes beste album-lister, representert ved den monumentale 1971-utgivelsen What’s Going On, et politisk album der den store sangeren både lyrisk og musikalsk valgte å gå opp helt nye stier, som ikke bare hjalp ham videre i sin egen karriere, men tok hele populærmusikken slik man kjente den til da i nye og fantastiske retninger.

Det er en annen historie enn den vi skal fortelle her. Nå setter vi oss heller tilbake i tidsmaskinen og reiser til 1961 da Marvin debuterte med The Soulful Moods Of Marvin Gaye, noe ganske annet, himmelropende forskjellig fra faktisk, enn det som skulle komme ti år senere.

Marvins tidlige karriere var også fylt av store suksesser. Han spilte inn en rekke fine album, og hitsinglene kom som perler på en snor, ”Stubborn Kind Of Fellow”, ”How Sweet It Is (To Be Loved By You)”, ”It Takes Two” (med Kim Weston), en rekke duetter med Tammi Terrell som ”Ain’t No Mountain High Enough” og ”You’re All I Need To Get By”, og ikke minst monsterhiten ”I Heard It Through The Grapevine”.

Boksen som nå er utgitt inneholder kun de to første av disse, men det er på ingen måte negativt. De syv LP-utgivelsene som dekker første del av Marvins musikalske livsverk forteller om en artist som muligens prøver og feiler litt her og der, men som har større talent enn alt annet som kunne krype og gå av konkurranse. Allerede på LP nummer to, 1962-utgivelsen That Stubborn Kind Of Fellow, blomstrer han med det fantastiske tittelkuttet, ”Pride And Joy”, ”Wherever I Lay My Hat” og flere andre låter. På debutalbumet skrev han ingen sanger selv, på denne fine oppfølgeren hadde han fingrene borti seks av ti sanger.

Han viste seg snart å være en sjeldent habil låtskriver og ble med årene blant de viktigste leverandørene av hits til plateselskapet Motown. Ikke bare leverte han egne hits, men skrev også for andre Motown-artister som The Marvellettes og Martha And The Vandellas og var dessuten sessionmusiker for Stevie Wonder, The Miracles og mange andre. Alt i alt var han en ufattelig stor ressurs for selskapet hvis suksess han bidro kraftig til.

Med sitt tredje album, 1964-utgivelsen When I’m Alone I Cry, prøvde han seg som jazzsanger og fremfører kun andres materiale. Selv om det er en fin plate ble den ingen suksess, men den er en markør i veien frem mot What’s Going On og således av betydelig interesse. Det samme gjelder Hello Broadway som kom senere samme år.

Adskillig mer interessant er platen Together, en ren duettplate med Mary Wells, også denne utgitt i 1964, et produktivt år der altså. Selv om også denne platen utelukkende består av coverlåter etablerte den Gaye som en fantastisk duettsanger som førte til senere suksess med Kim Weston, Tammi Terrell og Diana Ross.

De to siste platene i boksen kom begge i 1965, og også disse viser to forskjellige sider ved Gaye. Tittelkuttet fra How Sweet It Is To Be Loved By You gjorde vei i vellinga og ble hans største hit til da. Den var ikke skrevet av ham selv, men låtskrivertrioen Holland-Dozier-Holland som leverte hit etter hit for Gaye og andre Motown-artister som The Four Tops, The Supremes og The Temptations. De skrev flere av låtene på albumet, og Motown-sjef Berry Gordy, Smokey Robinson og Marvin selv bidro også.

Den andre LP-utgivelsen i 1965 var A Tribute To The Great Nat King Cole, en ren hyllest til Cole som døde i februar samme år. Gaye gjør sterke versjoner av ”Nature Boy”, ”Mona Lisa”, ”Unforgettable” og andre av Coles mest kjente sanger, men dette er altså den tredje jazzplaten fra denne perioden, og den siste av sitt slag.

Av de syv platene var det bare Together, duettplaten med Mary Wells, og How Sweet It Is To Be Loved By You som fikk listeplasseringer, men uten noen stor suksess. Den var dog rett rundt hjørnet, men også det er en annen historie. Vi kommer nok tilbake til saken, så følg med!

– Erik Valebrokk