Sinatra helt i 100

2015 er jubileumsåret som markerer at det er 100 år siden Frank Sinatra ble født. Det feires da også ettertrykkelig med en fantastisk ny samleboks – og mer.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Ingen – før eller siden – har noen gang sunget med så perfekt frasering som Frank Sinatra. Hvert ord han sang var helt tydelig, hvert ord fikk sin egen melodi i Sinatras munn. Tilsynelatende helt uanstrengt kunne han synge hva som helst klokkerent og med den til en hver tid passende sinnsstemning. Han kunne høres glad ut, trist ut, forelsket, opprømt, entusiastisk og så videre, alt etter som det ga sangen ekstra betydning eller innhold.

12. desember 2015 er det 100 år siden denne Guds gave til populærmusikken ytret sitt første vræl. Han ble født i Hoboken, New Jersey. Foreldrene var italienske innvandrere. Antonino Martino Sinatra var lettvektsbokser og brannmann, mens moren, Natalina Garaventa, øvde stor innflytelse i nabolaget og i lokalkretsen til det demokratiske partiet. Hun drev også en illegal abortklinikk der tjenestene var gratis. Hun ble arrestert ved gjentatte anledninger og dømt to ganger for virksomheten.

Den unge Frank hadde en trøblete start i livet. Han forlot videregående skole etter bare 47 dager da han ble utvist for sin bøllete oppførsel, og i 1938 ble Sinatra arrestert for å ha forført en gift kvinne som var en forbrytelse på den tiden. Han jobbet som bud for en lokalavis og senere som klinker på et skipsverft. Musikk var dog hovedinteressen hans, og Sinatra brukte mye tid på å høre storbandjazz. Bare åtte år gammel begynte han å synge for tips i en nattklubb i Hoboken, og han begynte å synge profesjonelt som 19-åring da moren overtalte en lokal sanggruppe, The Three Flashes, til å la ham bli med.

Det gikk ikke mange årene før Sinatra første gang befant seg i et studio. I 1939 var han vokalist for storbandlederen Harry James, og innspillingen av ”All Or Nothing At All”, innspilt 31. august er åpningssporet på Ultimate Sinatra, en gedigen samling som nå er utgitt med 101 låter fordelt på fire CDer. Den lanseres også i standard CD-versjon med 25 låter og i dobbel vinylversjon.

Dette er første gang en samling inneholder innspillinger fra alle Sinatras plateselskap. Han var knyttet til først Columbia og deretter Capitol, før han startet sin egen etikett, Reprise. Universal Music overtok rettighetene til alt Sinatra har spilt inn i 2013 – mer enn 1400 låter – og hensikten er selvsagt å gi Sinatras musikk nytt liv og føre den formidable arven etter ham videre. I så måte må Ultimate Sinatra sies å være usedvanlig vellykket.

Sjekk bare noen av de låtene som nå er samlet på et brett: ”Time After Time”, ”Night And Day”, ”I’ve Got The World On A String”, ”My Funny Valentine”, ”I Get A Kick Out Of You”, ”Young At Heart”, “All Of Me”, ”Someone To Watch Over Me”,  “In The Wee Small Hours Of The Morning”, “Learnin’ The Blues”, “Love And Marriage”, “I’ve Got You Under My Skin”, “The Lady Is A Tramp”, “Laura”, “Come Fly With Me”, “High Hopes”, “The Very Thought Of You”, “Fly Me To The Moon (In Other Words)”, “It Was A Very Good Year”, “Strangers In The Night”, “Summer Wind”, “That’s Life”, “Somethin’ Stupid” (med datteren Nancy), “My Way”, “It Had To Be You”, “Theme From New York, New York”… I det hele tatt!

Sinatra ble i 1939 engasjert som fast vokalist av Harry James og mottok 75 dollar i uken. Senere samme år ble han hyret av Tommy Dorsey, og James løste Sinatra fra kontrakten da han så at den unge sangerens muligheter til å lykkes var mye større i Dorseys hender. Og det stemte, selv om forholdet de to imellom var problematisk. Kontrakten ga Dorsey en tredjedel av alle inntektene Sinatra ville tjene gjennom hele livet. Da Dorsey senere løsnet Sinatra fra kontrakten oppsto ryktet om at ”noen” (mafiabossen Willie Moretti som var Sinatras gudfar) hadde hvisket i ham i øret at det ville være best for helsen hans, mens det i realiteten var grunnleggeren av plateselskapet MCA, Jules C. Stein, som kjøpte Sinatra fri for 75 000 dollar.

Frank Sinatra ble for alvor et navn å regne med i 1941, og i 1943 underskrev han sin første platekontrakt som soloartist, for Columbia. Året etter spilte han i sin første film, musikalen Higher And Higher, en arena som også ville gi ham betydelig suksess etter hvert.

I 1951 holdt han sitt første show i Las Vegas, og to år senere vant han en Oscar for sin rolle i Herfra til evigheten. Samme år underskrev han ny platekontrakt, denne gangen med Capitol, og innledet her samarbeidet med noen av datidens fremste arrangører, ikke minst Nelson Riddle som ble svært viktig. Sammen laget de noen av Sinatras flotteste plater, blant dem In The Wee Small Hours og Frank Sinatra Sings For Only The Lonely.

Forholdet til Capitol surnet med årene, og Sinatra bestemte seg for å starte sitt eget plateselskap. I 1961 ga han ut sitt første album på Reprise, Ring-A-Ding-Ding!, et av hans mest kjente swingalbum. I 1960 kom for øvrig filmen Ocean’s 11, og i kjølvannet av denne fikk The Rat Pack sine store år. Sammen med Dean Martin, Sammy Davis Jr., Peter Lawford og Joey Bishop, jobbet han da på flere filmer og kasinoopptredener.

Det er vel ingen tvil om at Sinatra spilte inn sine aller mest elskede sanger for Reprise. ”My Way”, ”Strangers In The Night” og ”Theme From New York, New York” er sannsynligvis de tre sangene ni av ti personer ville nevnt hvis de ble bedt om å nevne tre kjente Sinatra-sanger. Særlig ”My Way” gjør inntrykk, nå som da. Det var opprinnelig en fransk komposisjon, ”Comme d’Habitude” som Paul Anka gjendiktet til engelsk med Sinatra i tankene. Jeg tror ikke Sinatra noen gang i karrieren sang en sang med større overbevisning. ”My Way” er Sinatra, og er jeg i det sarte hjørnet kan det dukke opp en tåre i øyekroken når jeg hører den.

Sinatra trakk seg tilbake i 1971, men vendte tilbake til rampelyset bare to år senere, dog med en lavere profil og en helt annen utgivelsesfrekvens på platene. I 1993 valgte han å vende tilbake til Capitol for å spille inn albumet Duets med noen av sine favorittsangere som Anita Baker, Luther Vandross, Barbra Streisand, Charles Aznavour – og Bono. Albumet fikk også en oppfølger året etter, Duets II, hans 59. og siste album.

Ultimate Sinatra inneholder ikke låter fra Duets-platene, men ellers er alle sentrale deler av Frank Sinatras platekarriere dekket. Det er sågar noen uutgitte låter inne i bildet for den virkelige hardcore-fansen. Jeg er blant dem!

Erik Valebrokk, april 2015