Thin Lizzy

Irske Thin Lizzy var en av de mest suksessrike og særpregede hardrock-gruppene gjennom 70- og tidlig 80-tall. Mye takket være vokalisten og bassisten PHIL LYNOTT som grunnla bandet og som skrev de fleste av deres mest kjente sanger. Nå blir alle deres studioalbum pluss det legendariske live-albumet ”Live and dangerous” igjen tilgjengelig på vinyl.

Thin Lizzy ble startet i Dublin i 1969. Phil Lynott og trommeslageren BRIAN DOWNEY hadde vært venner helt siden skoledagene. Sammen med gitaristen ERIC BELL utgjorde de bandets første besetning. De debuterte med en singleplate som i dag er ganske ettertraktet på samlermarkedet. I 1971 kom det første albumet (som bar gruppens navn) på plateselskapet Decca. Totalt ble det tre albumutgivelser der.

I 1973 bestemte Decca seg for å gi ut bandets versjon av folkevisen ”Whiskey in the jar” som single. Bandet var skeptiskee, men det viste seg å være lurt. Singelen gikk til topps i hjemlandet Irland og nådde en respektabel 6. plass de britiske hitlistene. Et britisk gjennombrudd var et faktum. Da Bell forlot gruppen kom ikke ukjente GARY MOORE inn en periode. Han hadde tidligere spilt i den irske trioen Skid Row og opprinnelig blitt oppdaget av Fleetwood Macs Peter Green. Det var ikke siste gang Moore gikk inn og ut av Thin Lizzy. Han rakk å spille på tre låter på bandets fjerde album ”Nightlife” som ble deres debut på deres nye plateselskap Vertigo.

Da Moore sluttet etter kort tid bestemte Lynott seg for å utvide bandet til en kvartett med to sologitarister. Inn kom amerikanske SCOTT GORHAM og skotske BRIAN ROBERTSON som sammen med Lynott og Downey utgjorde bandets i ettertid kanskje best likte besetning. Likevel var ”Nightlife” en salgsmessig skuffelse.

De fleste anså det likevel som et tidsspørsmål før det løsnet salgsmessig for dem. ”Fighting” var en klar bedring, sånn sett. Men det var først da albumet ”Jailbreak” så dagens lys i 1976 at det virkelig løsnet. Den inneholdt bl.a. sangen ”The boys are back in town” som ble en stor hit både i Storbritannia og i USA (deres første hit ”over there”). Bandet ble booket som support for Rainbow på en stor USA-turne, men så fikk Phil Lynott hepatitt og måtte avbryte turneen for å reise hjem.

Sykdommen satte ham ut en stund, men ikke verre enn at han benyttet tiden til å skrive sanger til bandets neste album ”Johnny the fox”, som også inneholdt en hit: ”Don’t believe a word”. Thin Lizzy var nå et av de mest populære bandene på turnéfronten og etter albumet ”Bad reputation” (som bl.a. inneholdt hiten ”Dancing in the moonlight (It’s caught me in its spotlight)” i 1977 dro de ut på en turné som det ble gjort mange opptak av.

I 1978 kom dermed deres aller første live-album ”Live and dangerous” som den dag i dag regnes blant deres beste album – og et av de virkelige viktige livealbum innen hard rock. Samtidig var ikke stemningen innad i bandet bare god. Forholdet mellom Brian Robertson og Phil Lynott ble stadig kjøligere og til slutt hadde Lynott fått nok: Robertson var ute av bandet.

Dermed kom GARY MOORE tilbake. Sammen med Lynott, Downey og Gorham gikk han i studio for å lage albumet ”Black rose” som kanskje i ettertid er blitt stående som deres mest helstøpte studioalbum. Den inneholdt de tre singlene ”Waiting for an alibi”, ”Do anything you want to” og ”Sarah”. Alle tre ble hits, de to førstnevnte var størst av dem. Men aller størst inntrykk gjorde nok tittelsporet, som bl.a. inneholdt noen fresende elektriske versjoner av flere irske folkedanser. På denne tiden besøkte de også Norge og holdt en fresende konsert på Chateau Neuf.

Det tok imidlertid ikke lang tid før Moore igjen sa takk for seg. Rundt denne tiden hadde han også hatt en stor hit som soloartist med ”Parisienne walkways” (med god hjelp av Phil Lynotts stemme) og var blitt en sterkt respektert gitarist. Han gikk inn i en periode der han spilte med Colosseum II og sitt eget G-Force før han startet solokarrieren sin på alvor noen år senere. Noe vi kommer tilbake til.

Phil Lynott benyttet også fritid de to neste årene til å gi ut soloplatene ”Solo in Soho” og ”The Philip Lynott album”. Uten at det gikk ut over bandets egne gjøremål.

Thin Lizzy fortsatte på tidlig 80-tall – en periode der Scott Gorham i tur og orden spilte gitar i tospann med folk som Snowy White, Midge Ure og John Sykes. I disse årene kom de tre studioplatene ”Chinatown” (1980), ”Renegade” (1981) og ”Thunder & lightning” (1983). De besøkte også Norge i denne perioden.

Hele denne tiden hadde imidlertid rusproblemene til både Lynott og Gorham betydd store problemer innad i bandet. Det tæret på såvel stemning som overskudd, samtidig som salget sank. Og da ”Thunder & lightning” kom ut hadde Lynott fått nok. Bandet slapp bomben: Thin Lizzy skulle oppløses. Bandet dro ut på sin avskjedsturné – som bl.a. resulterte i live-albumet ”Life”. Den ble Thin Lizzys svanesang. En lang karriere med suksessrike plater og turnéer var tilendebragt.

Rundt denne tiden begynte samtidig Gary Moores solokarriere for alvor å skyte fort. Han hadde fått kontrakt med Virgin. Studioalbumene ”Corridors of power” og ”Victims of the future” ble godt tatt imot og Moore bygde på sitt økende renommé som gitarhelt og låtskriver gjennom hele 80-tallet, bl.a. med albumet som ”Run for cover”. I 1987 ga han ut albumet ”Wild frontier” der hans irske røtter sto tydeligere frem i bl.a. den store hiten ”Over the hills and far away”.

Men etter en liten nedtur med det noe skuffende albumet ”After the war” ble han stående ved et veiskille. Han var lei tilværelsen som gitarhelt innen heavyrock-genren. Hans musikalske røtter lå betydelig dypere forankret i bluesen. Nå tok han en modig avgjørelse, skiftet totalt stil og gikk i studio for å lage noe helt uventet.

Det ble til ”Still got the blues” (1990). Platen (og ikke minst tittelsporet) ble en enorm suksess. Som ble fulgt opp med ”After hours” to år etter dette. Etter dette ga han jevnlig ut nye album i forskjellige stilarter, men for det meste med bluesen som grunnlag.

Og Phil Lynott? Da Thin Lizzy ble oppløst i 1983 startet han bandet Grand Slam, men slet med å få platekontrakt. I 1985 traff imidlertid han og Moore hverandre på en flyplass, ga hverandre en god klem og bestemte for å gjenoppta samarbeidet en stund – hvilket førte til singlehiten ”Out in the fields” det året. Men Lynotts helse var ikke god. Rusmisbruk brøt ham stadig ned. Helt på slutten av 1985 ga han ut singelen ”Nineteen” og planla en solo-LP.

Så langt kom han imidlertid dessverre aldri. Phil Lynott døde i januar 1986. Og i februar 2011 døde også Gary Moore av et hjerteattakk.

De senere årene har restene av Thin Lizzy av og til gjennomført noen turnéer. Ut av det har bandet Black Star Riders  oppstått under ledelse av gitaristen Scott Gorham som har fått skikk på livet sitt igjen etter de mange rusproblemene han slet med i tiden med Thin Lizzy. Black Star Riders har gitt ut det fullt aksepterte albumet ”All hell breaks loose” med klare referanser til Thin Lizzy.

Nå gjenutgis altså deres gamle album på vinyl og musikken etter Thin Lizzy, Phil Lynott og Gary Moore lever videre i beste velgående.

– Thor-Rune Haugen

PS: Musikken finner du ved å klikke deg inn på boksen under, på vinyl og som en bonus ligger det en liste med favoritter på Spotify.