Verdens beste 50-åring?

The Beach Boys-klassikeren Pet Sounds er 50 år gammel, og om et par uker kommer opphavsmannen Brian Wilson til Oslo Spektrum for å fremføre det legendariske albumet i sin helhet. Årsaken til statusen? Ambisjoner av en annen verden!

Wouldn’t it be nice if we were older

Then we wouldn’t have to wait so long

And wouldn’t it be nice to live together

In the kind of world where we belong

You know its gonna make it that much better

When we can say goodnight and stay together

I likhet med syv andre av totalt 13 sanger, har åpningen «Wouldn’t It Be Nice» tekst av engelskmannen Tony Asher, men er skrevet etter Brian Wilsons instruksjoner. Tankene rundt uskylden i situasjonen om å være ung og ugift appellerte ifølge Asher voldsomt til Wilson, og «Wouldn’t It Be Nice» ble den perfekte første sangen på en perfekt plate. Med sin uvanlige instrumentbruk og struktur skilte den seg voldsomt fra samtidens popmusikk og sier mye om Brian Wilsons ambisjoner. Han strakk seg etter noe banebrytende og nyskapende og fikk det så til de grader til, men det hadde sin pris.

Soga om Pet Sounds er brolagt med psykedeliske stoffer, mentale lidelser, interne stridigheter i bandet og skuffende mottagelse da albumet omsider kom ut, etter et halvt års intens jobbing. Det kan synes lite i dag, men det var å betrakte som en evighet av en plateunnfangelse i 1966.

Etter at Brian Wilson hørte The Beatles’ Rubber Soul betraktet han det å skape musikk på en helt annen måte enn tidligere. Han innså at Rubber Soul var en plate blottet for fyllstoff, noe som var uvanlig på den tiden hvor det var regnet som helt innafor å gi ut en plate med en eller to gode singler for deretter å følge på med venstrehåndsarbeid for å få en komplett LP-plate å selge. Slik var det også med The Beach Boys i starten. Hør på hvilken som helst av bandets ti plater utgitt før Pet Sounds, og du vil sitte med et inntrykk av at det er svært langt mellom drammene.

Bare med det perspektivet i tankene kan vi trygt si Brian Wilson bidro til å endre hele platebransjen, men her lå mer. Ambisjonene strakk seg adskillig lenger enn bare til å være en plate uten fyllstoff.

– Hvis du betrakter Pet Sounds som en samling kunstgjenstander der alle er skapt for å stå på egne ben og samtidig hører sammen, kan du se hva jeg siktet mot … Det var ikke egentlig et konseptalbum med sanger, eller tekster, men mer et produksjonsmessig konseptalbum, har han sagt, og da spesielt med adresse til Phil Spectors «Wall of Sound»-metode.

De andre bandmedlemmene var, for det meste, ikke veldig imponert over det Brian Wilson jobbet med. Da de kom tilbake fra en treukers turné i Japan og Hawaii der Brian ikke hadde vært med, hadde han ferdig en stor del av det nye albumet som skilte seg voldsomt fra alt som hadde vært forut. Særlig Mike Love og Al Jardine var misfornøyde, både med den musikalske retningen og tekstene. Hvor var den bekymringsløse solskinnspopen, de tøylesløse, morsomme sangene om biler og pene jenter, hvor var hitsinglene?

Pet Sounds er noe nær en Brian Wilson soloplate. Han fulgte hele tiden sin egen indre stemme, jobbet og jobbet, mens motstanden rundt ham var til dels massiv. Likevel klarte han å gjennomføre det halsbrekkende ambisiøse prosjektet og endte opp med et ferdig resultat som har skrevet seg inn i musikkhistorien som med slegge. Om ikke Pet Sounds ble nevneverdig godt mottatt da den ble utgitt i mai 1966 har den antatt en nærmest mytisk status i ettertid og er allment anerkjent som en av populærmusikkens viktigste og mest omseggripende plater. Enhver kåring av tidenes beste album med respekt for seg selv har Pet Sounds på Topp 10 og aller helst på Topp 3.

Brian tok det svært tungt da mottagelsen var så lunken, og de psykiske lidelsene økte. Han kastet seg etter hvert over arbeidet med å spille inn en oppfølger, Smile, som skulle være en «tenåringssymfoni til ære for Gud». Den ble aldri utgitt i sin opprinnelige form, og den faktiske oppfølgeren Smiley Smile inneholdt forenklede versjoner av noen av låtene herfra, andre dukket opp på senere Beach Boys-plater. Det var først i 2011 at Brian Wilson fullførte arbeidet med å sette sammen Smile-albumet som lå så nær hans opprinnelige intensjoner som mulig.

Turneen han er ute på nå er en jubileumsturné for Pet Sounds der han spiller albumet i sin helhet, og det er denne produksjonen som kommer til Oslo Spektrum søndag 6. november. Siden Pet Sounds tross alt bare varer i 35 minutter har han mer på lur. Konsertene åpner med et stort utvalg Beach Boys-låter, de fleste av dem velkjente hits, før han gyver løs på Pet Sounds i sin helhet, og så avslutter festaftenen med et nytt knippe Beach Boys-klassikere og hans mest kjente solonummer, «Love And Mercy». Ironisk nok er Al Jardine med på turneen, en av de opprinnelige Pet Sounds-skeptikerne.

Hør flere The Beach Boys-klassikere her

Jeg tror vi har noe stort i vente, og at Brian Wilson nå – 50 år etter – kan turnere sitt magnus opus og virkelig bli feiret og anerkjent for det, vitner om at det i bunn og grunn finnes rettferdighet i popmusikkens verden.

Erik Valebrokk (erikvalebrokk.no), oktober 2016